Jaktlaget,-nøkkelen til god jakt?

Drevet var over, og laget var samlet rundt titaggeren. Ingen sa noe. Det skulle vært en spissbukk. Blodet piplet ut av fronten. Skytteren hadde forklart at han så bukken i fart, tok en spurt fra posten og fikk satt inn et treff fra knestående. Han trengte tre skudd og skuddavstanden var 120 meter. Jaktleder så ned, prøvde å si noe, men gav opp. Flere på laget hadde stramme lepper og ingen møtte blikket til skytteren.
«

Hva skjer i et jaktlag?

Det vet vi ikke så mye om, men vi kan undre oss litt sammen.  La oss først ta en runde innom smågruppepsykologien. Et jaktlag består av en gruppe mennesker. I mange jaktlag har en vært sammen på tiårvis, mens andre er sammen i en kortere periode hver høst. Noen er kanskje gift med hverandre, i slekt, naboer, kollegaer, sjefen til andre på laget eller legen deres. Forhold utenfor jaktlaget kan derfor påvirke hva som skjer i jaktlaget. Og det som skjer i jaktlaget kan påvirke naboskap, slektskap og ekteskap. Og alle disse tingene er av stor verdi for de fleste av oss.

Da vil vi gjerne unngå å si eller gjøre ting som gjør livet vanskelig for oss i eller utenfor jaktlaget. Det er ikke trivelig på et jaktlag om andre ser ned på deg eller baksnakker deg. Og enda verre er det om ting som skjer under jakta rammer deg som nabo, ektefelle eller kollega.

Jaktlagsmedlemmer er i utgangspunktet ganske forskjellige. Noen har jaktet i 40 år og møter til jakta etter fem hundre øvelsesskudd. Andre er nybegynnere og klarte storviltprøven på tredje forsøk. Noen har sansesvekkelser, andre nevrologiske forstyrrelser. Noen er tenksomme, mens andre skyter før de er ferdigtenkte. Det en på laget klarer, må andre i det hele tatt ikke prøve på. Noen på laget kan bruke skuddsituasjoner der andre ikke bør løfte rifla. Dette er det greit å være åpen om. Nybegynner må ikke føle at laget forventer at de skal skyte i situasjoner de ikke mestrer.  Ut av dette mangfoldet av jaktlagsmedlemmer skal en bygge et trygt og godt fellesskap.  

Kan du si det du mener i laget?

I noen jaktlag er du trygg på at andre vil deg vel. Da kan en være åpen og direkte med hverandre. Utfordringer blir diskutert fram til en felles løsning. Grensene er klare mellom hvilke skuddsituasjoner som kan brukes, og hvilke som er dyrplageri. Alle kjenner konsekvensene. Når det er ordnet opp i problemet,- så er du tilbake som likeverdig medlem i det gode fellesskapet.

I andre jaktlag må du være forsiktig med det du sier og gjør. Det kan seinere bli brukt i mot deg. Og dersom du holder kjeft om andres griseskyting, så kanskje de til gjengjeld ikke kommenterer på dine tabber?  Feilskytinger, grisete skudd og egoistiske avgjørelser blir ikke ordnet opp i, men gjemt unna. Alle husker den gangen når…. Den enkelte på laget må gjette seg fram til hva de andre tenker og mener om hva som er greit og forsvarlig når laget jakter.

La meg illustrere med en strektegning:

Den lilla streken dekker alt det er mulig å snakke om eller gjøre i et jaktlag. Ingen smågrupper utnytter hele dette mulighetsspennet. Jegerne er samlet for å jakte og for å ha det trivelig sammen. Da er det en del politiske og ekteskapelige tema som er mindre vesentlig.

Klammen over lilla strek er de tema og handlinger som er greit å ta opp i felleskapet. Her er det åpninger for å diskutere fordeling av kjøtt, deltagelse på dugnader, hvor en sikter på dyret og hvor mange og hvilke dager en skal ha fellesjakt. Det tåles at en diskuterer uenighet, og at en foreslår endringer. I et trygt jaktlag holder en seg til saken uten å angripe person. Slik holder laget seg levende og er under utvikling.

Klammen under lilla strek viser det spennet som utrygge deltagere tolererer at det snakkes om. Her drives det i større grad selvsensur. En del av jegerne velger å holde tilbake tema, unngår å komme med forslag eller kritisere praksis. Her kan forholdet mellom medlemmene låse for endring.

Hvorfor er det slik?

Helt fra menneskets opprinnelse har vi vært avhengig av en gruppe for å overleve. Knekker du foten før innhøsting, må noen andre få avlingen din i hus. Ellers så sulter du i hjel når vinteren kommer. Og om noen angriper deg trenger du flokken, familien eller landsbyen for å overleve. Da forventes det og at du stiller opp tilsvarende for de andre. Dere er gjensidig avhengige av hverandre for å ha det bra. Alle må et stykke på veg innordne seg andres forventninger og behov. Oppfører du utenfor det som tåles, vil du i verste fall bli utstøtt fra flokken. Fredløs. Hvem som helst kunne rane eller drepe deg.

Samtidig er menneskene i en gruppe forskjellige. De har forskjellige meninger om hva en skal gjøre, hvordan en skal gjøre det og når en skal gjøre det. Eller politisk, religiøst, etisk og sosialt.

Ditt personlige behov kan noen ganger avvike fra det du tror de fleste i gruppen vil akseptere. Litt avvik tåler de. Men sier og gjør du ting som avviker mye,- da risikerer du at de fleiper med meningene dine. Dersom du likevel ikke innordner deg fellesskapet, kan reaksjonene trappes opp til irettesettelse, advarsler og utkastelse.

Grensen mellom det som tåles og det som ikke tåles er ikke skrevet ned. Den enkelte i gruppa leser de andre over tid, og danner seg en mening om hvor grensene går. For å få være en del av gruppa, innordner vi oss grensene for det vi tror er akseptabelt. Vi driver en grad av selvsensur på meninger og handlinger. I utrygge grupper driver medlemmene med stor grad av selvsensur. Der blir meningsmangfoldet lite. Og når kritikk og motforestillinger holdes tilbake, kan sluttresultatet bli vådeskudd, skadeskyting, manglende ettersøk og skyting utenfor kvoten.

Hva påvirker samarbeidet i et jaktlag?

Det skjer mye mellom mennesker som samles i en liten gruppe for å løse en viktig felles oppgave.

Hierarki

Dersom alle skal bestemme like mye, blir det bare et ineffektivt kaos. Derfor får noen mer gjennomslag for sine meninger enn andre. Det oppstår et hierarki. I jaktlaget kan det bli den som eier mest grunn, den som argumenterer best, den som er mest pågående eller den som er mest erfaren.  Det kan bli viktigere hvem som sier noe, enn hvem som har beste forslaget eller oppdatert kunnskap. Over tid erfarer du at dine bidrag ikke er ønsket. Du vil da holde tilbake tanker og forslag som kunne gjort jakta triveligere, sikrere og dyrevelferdsmessig bedre.

Ledelse

Jaktlag skal ha en formell leder, men han eller hun trenger ikke å være reell leder. Jaktleder ordner da opp med varslinger og rapporteringer. Det er den uformelle lederen som direkte eller indirekte bestemmer hvor, når og hvordan det skal jaktes. På et slikt jaktlag blir det vanskelig å utfordre gamle uvaner,- og det kan bli uklart hvilke regler som gjelder. Dette kan gå ut over kvaliteten på jakta.

Kultur

Tenk deg at du begynner ny på et arbeidssted. Det betyr mye for trivsel og psykisk helse om du blir en del av et støttende fellesskap. Radaren din går: Hvilke regler gjelder her? Hva forventer de andre av meg? Hvor lenge kan en småprate ved kaffemaskina før en starter arbeidet? Er det greit med et frisørbesøk i arbeidstida? Er det greit å gå bak gravemaskina å slå lens? De formelle reglene kjenner du, men hva er de uformelle reglene som styrer hverdagen?

Alle steder der mennesker arbeider sammen over tid, utvikles det en kultur. Hva er greit å si og gjøre her, og hva må du absolutt ikke foreslå eller vitse med? Er dette et sted der tabbene dine blir slått opp på sosiale medier bak ryggen din? Eller vil du få vennlig men tydelig veiledning slik at du ikke krysser grensene for kollegers uformelle tålegrense?

I alle jaktlag vil det over tid utvikle seg en kultur. I noen jaktlag «er det ikke så nøye bare det detter dyr». En teller ikke hvor mange ettersøk eller skudd som trengs i gjennomsnitt pr felt vilt. I andre jaktlag har en i åpenhet diskutert seg fram til felles grenser for hvordan jakta skal gjennomføres. En har felles oppsummeringer etter hver jaktsesong: «Hva er vi fornøyd med,- og hva endrer vi før neste høsts jakt?»

Er det mulig å påvirke kulturen i et jaktlag?

En kultur i et jaktlag har ofte utviklet seg over lang tid. Kultur er i seg selv usynlig, men en kan se hva kulturen fører til. Kultur er derfor stabil over tid og vanskelig å endre. Det gjelder særlig i lag med uformelle ledere som er opptatt av å være på toppen av hierarkiet. Forslag fra andre om å endre på ting kan bli totalt overhørt, møtt med fleiping eller utfrysing.    

I noen jaktlag kan flere av deltagerne ha ønske om å gjøre endringer, men hver for seg orker de ikke utfordringen. Uformell leder har mest makt når diskusjonen er helt åpen. I kraft av posisjonen kan han eller hun styre diskusjonen eller slakte forslag som kunne gitt endring.

En mulig framgangsmåte kan være en styrt diskusjon. Jaktlaget kan for eksempel samlet rundt et bord til kaffe og samtale. Det legges en utfordring/et spørsmål på bordet med fem mulige svaralternativer. Hver deltager har fem nummererte kort. Hver tenker gjennom sin menig om problemet og velger det kortet som svarer best til egen mening. Alle legger deretter samtidig kortene med nummersida opp. Da får alle se hva de andre mener om denne situasjon. Deretter får hver enkelt etter tur begrunne sitt svar uten at de andre får kommentere. Når runden er gjort kan jaktlagsmedlemmene ha en felles diskusjon om hvordan de kan løse slike utfordringer i framtiden.

En slik framgangsmåte gir alle like muligheter til å legge fram sitt syn. Jaktlagsmedlemmer nede i hierarkiet kan kanskje oppdage at det er flertall i laget for å støtte den endringen de selv ikke har turt å foreslå.

Jaktlagsleder kan notere hva en blir enige om underveis. På grunnlag av notatene sammenfatter hun eller han i ettertid hva en har blitt enige om. Notatet sendes til alle jaktlagsmedlemmene for kommentarer. I enden av prosessen sitter en igjen med en veileder eller regler for hvordan laget skal jakte neste høst.

Enigheten kan for eksempel gjelde:

  • Hvilke skuddsituasjoner kan en bruke?
  • Hvor skal skuddet plasseres?
  • Skal det skytes mot dyr som løper?
  • Hvordan skal jaktleder reagere på feilskyting, uforsvarlige skudd, dårlig våpenhåndtering og andre utfordringer?
  • Hvordan skal kjøttet fordeles?
  • Hvordan skal dugnadsarbeidet fordeles?

Gjennom en slik prosess har jaktleder hentet støtte i laget for hvordan han eller hun skal håndtere en uheldig situasjon kommende høst. Da vet og medlemmene på jaktlaget hva de kan forvente dersom de feilskyter eler bruker skuddsituasjoner en er enige om ikke skal brukes.

Et praktisk hjelpemiddel.

I et trygt jaktlag kan en diskutere egne hendelser. Men da risikerer en at jaktlagsmedlemmer moderer meningen sin av hensyn den som gjorde tabben. Derfor kan det være en bedre løsning å diskutere hendelser som har skjedd i andre jaktlag.

Høsten 2024 fikk Tore Andestad et økonomisk tilskudd fra Møre og Romsdal fylkeskommune for å lage et samtaleopplegg som kan brukes av jaktlag. Samtaleopplegget er utformet som en quiz og kan kjøres i PowerPoint. Det er laget slik det er beskrevet lengre oppe. Tore har gjennom årene holdet en god del kurs i jaktleders ansvar. Som en del av kurset har jaktlederne lagt fram utfordringer fra eget jaktlag til diskusjon. En del av disse er hentet inn i PowerPointen.

PowerPointen har langt flere spørsmål enn det en rekker å diskutere på en jaktlagskveld. Jaktleder må derfor på forhand velge ut de spørsmålene som er mest aktuelle for eget jaktlag.

Tore har diskutert dette opplegget med Møre og Romsdal JFF. Det er et ønske om at opplegget blir testet ut i fylket før det publiseres nasjonalt. Det blir trolig søkt om tilskuddsmidler til en slik utprøving.

Ta kontakt med Tore Andestad dersom du kunne tenke deg å teste dette ut i eget jaktlag, eller i eget vald.

Tore Andestad

tore@andestad.no

Telf 95203742

Jeg tok kontakt med jaktlederen 14 dager etter jaktepisoden. «Hvordan gikk praten med skytteren?» spurte jeg. Han hadde ikke snakket med jegeren etter episoden. De hadde slaktet dyret i taushet og deretter gått hver til seg. Jeg traff jaktleder to måneder seinere. Jaktepisoden var fremdeles et ikketema på jaktlaget.