John kastet seg ned fra steinen. Den rikosjetten var skremmende nær! Naboposten hadde flyttet seg i håp om å få skudd på oksen som rundet posten!»
Hva gjør en med dette når drevet er over? Og hvem skal gjøre det?
Dyret er dødt og da er det vel ok?
Mot slutten av drevet smalt det et skudd fra en av driverne. Litt seinere kommer han slepende inn på samlingsstedet med kjeet. «Kom i full fart fra driveren over» sa han. Du ser forsiktig på de andre i jaktlaget. Noen smiler og nikker og synes dette var godt gjort. Andre ser ned eller vekk og du ser at det kvitner litt i kjeveknoken.
Burde du ha sagt noe om slengskudd og sikkerhet under drev? Det kunne like gjerne endt med alvorlig skadeskyting og ettersøk. Hvem skal si noe om dette, når og hvordan?
Staten har bestemt at alle jaktlag som jakter elg og hjort skal ha en jaktleder, og navnet skal meldes inn til kommunen. Dette og mere til finner du i «Forskrift om jakt, felling og fangst» §26A. I kommentarene til forskriften står en anbefaling om hva jaktleder skal ta ansvaret for:
- At jakta er lovlig og at alle har papirene i orden.
- Koordinere jakta.
- At jakta er sikkerhetsmessig forsvarlig.
- Rapportere inn til valdleder, fellinger, sett og skutt med mere.
- Varsle om dyr som kan felles og konsekvenser av feilskyting.
- At ettersøket gjennomføres på en god og lovlig måte.
- At poster er sikkert plassert, skytevinkel, hvor drivere skal gå, hva som skal skje etter påskyting osv.
Og hvorfor er jaktleder så viktig for kvaliteten på hjorteviltjakta?
Det er langt til Miljødirektoratet, kommunen stenger kl 15.30 på fredag og valdleder leiter etter sauer. Men jaktleder er der når det skjer. Han kjenner jegerne på laget. I beste fall har en naturlig autoritet og kan sette grenser når jakta truer helsa til både dyr og folk.
En klok jaktleder har samlet laget før jakta til kaffe og prat. Der er en enig om hvordan krevende situasjoner skal håndteres. Da har jaktleder sikret seg ryggdekning før han eller hun tar en prat med gubben som bruker geværpipen til å peke med, og som stadig vekk virrer rundt med lukket sluttstykke.
Grunneierne eier jaktretten. De kan bestemme hvilke jaktregler som skal gjelde på deres vald. Da er det gjort en forpliktende privatrettslig avtale, med eventuelle reaksjoner ved brudd. Grunneiere kan bestemme at det ikke skal skytes på dyr i fart, eller i på dyr i front. De kan bestemme at alle jegerne skal ha kontrastfarger og at de skal hilse vennlig på alle andre brukere av jakta. De kan kreve oversikt over alle skudd som løsnes og bilde av skrotten med markering av treffpunkt i skrotten og dyrets vinkel.
Jobben blir lettere for jaktleder om valdet har stilt klare krav til kvaliteten på jakta. Uten slike avtaler bør jaktlaget lage sine egne regler for å sikre at jakta blir trygg, trivelig og human. Her kan en og lage avtale om arbeidsdelingen i laget og hvordan kjøttet skal fordeles. Da slipper en at irritasjon bygger seg opp over år.
Det lover godt!
De siste årene har det her i området vært større etterspørsel etter kurs i «Jaktleders ansvar». Det er trivelig å være sammen med jaktlederne på kurskveldene. Der finner vi mange kunnskapsrike og erfarne jegere. De hjelper hverandre med utfordringer på eget jaktlag og i eget vald. Samtidig blir de oppdater på regelverket, får ny kunnskap om ettersøk, om hva som er risikable skudd og hva som kan forebygge ettersøk.
På denne lenken finner du den presentasjonen jeg brukte i november 2021. Last gjerne ned presentasjonen og kjør deler av den for jaktlaget og i valdet. Ta en diskusjon, og kanskje kan dere bli enige om et sett med regler som bedrer trivselen i laget og øker kvaliteten på jaktutøvelsen.